Narkotika, rasisme, utestenging og vold florerer i sosiale medier i Sør-Varanger : – Vi trenger hjelp fra foreldrene. Vi er bekymret for utviklingen

BEKYMRET: Marte Lysholm, Espen Bruer, Torgeir Skogan og Thomas Pettersen møtte pressen for å fortelle om situasjonen som nå utspleiser seg blant ungdommen i Sør-Varanger.

BEKYMRET: Marte Lysholm, Espen Bruer, Torgeir Skogan og Thomas Pettersen møtte pressen for å fortelle om situasjonen som nå utspleiser seg blant ungdommen i Sør-Varanger. Foto:

Forrige uke fikk politiet i Sør-Varanger tips om at det skulle bli arrangert en slåsskamp på en av skolene i kommunen. – Dette er bare en av mange bekymringer vi ser, forklarer politiet.

DEL

– Vi ser en veldig negativ utvikling, og vi ønsker nå at foreldrene skal komme mer på banen og at vi kan ha et godt samarbeid med dem, sier politibetjent, Marte Lysholm.

Politiet og skolene opplever kjøp og salg av rusmidler via sosiale medier, utestenging, krenkelser, deling og spredning av nakenbilder og rasisme.

Nå ønsker de å gå ut i media for å gjøre foreldrene oppmerksom på det som foregår på telefonen og i livet til barna deres.

– Sprer seg

Rektor ved Kirkenes ungdomsskole, Espen Bruer, forteller at det er vanskelig å holde kontroll på alt ungdommen foretar seg på telefonen og i sosiale medier.

– Det sprer seg veldig fort når det er noe som skjer, og det klarer ikke de voksne ha kontroll på. Hendelser filmes og publiseres og en forsøker å oppnå oppmerksomhet rundt disse videoene. Ungdommene har gjerne flere brukere på ulike sosiale medier for å skjule seg fra foreldrene og andre som følger med, denne trenden viser seg i hele landet, sier Bruer.

Skolen har de to siste skoleårene inngått et tett samarbeid med politiet og andre støttetjenester, for å gjøre ungdommen oppmerksom på at enkelte ting man foretar seg, kan ha store konsekvenser.

– Det er utarbeidet rutiner og handlingsplaner som legger rammene for det systematiske samarbeidet, forklarer Bruer.

Også assisterende rektor på Sandnes- og Bjørnevatn skole Torgeir Skogan, opplever en negativ utvikling blant ungdommen på nyskolen.

– Det er veldig lett tilgjengelig og går veldig raskt. Elevene gir inntrykk av at det er relativt vanlig å be andre sende nakenbilder av seg selv, og relativt vanlig å dele slike bilder også, forklarer Skogan.

LES MER: 15 år gamle "Kaisa" sin historie brukes til skrekk og advarsel: – De leker voksne

Nå ønsker rektorene og politiet å tilnærme seg de voksne på en annen måte enn tidligere.

– Vi har innkalt til saker tidligere der det har vært andre hendelser som har skjedd, og vi har også årlige foreldremøter og drøftelser i skolenes ulike utvalg, men nå ønsker vi en mer aktiv foreldregruppe om kan bidra for å trygge både skolemiljøet og det generelle oppvekstmiljøet for elevene i kommunen, sier de.

Bekymret

Også politiet setter pris på samarbeidet de har med skolene, men også de ønsker at foreldrene skal bli mer involvert. De tror mye av det som foregår på telefonene kan forebygges om foreldrene blir mer involvert i det som skjer.

– Rusmidler har alltid vært i omløp, og det er det ennå og det ser ikke ut til å stoppe heller. Det virker nesten som de blir yngre og yngre. Også dette med bruk av sosiale medier til å sende bilder helt ukritisk er en stor bekymring, sier polititjenesteleder ved Kirkenes politistasjon, Thomas Pettersen.

Han ønsker nå på lik linje med rektorene at foreldrene må ta en større del i hva ungdommen foretar seg på sosiale medier.

– Vi oppfordrer foreldrene til å bry seg i mye større grad, de må følge med barna sine og de må bry seg om hva de gjør, hva de driver med og hvem de er sammen med. Se dem i øynene og spør hva de har gjort, og hvor de har vært, sier Pettersen.

– Hvordan tar dere i politiet tak i slike saker?

– Rundt hendelsen med den avtalte slåsskampen gikk vi inn og snakket med skolene, og elevene og informerte om konsekvensene av å utøve vold. Både konsekvensene med det å få noe på rullebladet, men vi snakket også med dem om hvorfor de gjør det, hva som var foranledningen til at de valgte å starte en slåsskamp. Vi prøver å oppfordre dem til og istedenfor ta kontakt med en voksen og noen de stoler på, sier Lysholm.

Hun sier politiet tar tak i saken på det laveste nivået først for å prøve å løse situasjonen, men igjen ønsker hun at foreldrene skal være de første som ungdommen kommer til og snakker sammen med.

– Foreldrene er de første som ser, og er de første som oppdager hva som foregår på pikerommene og gutterommene. Vi må være på lag med foreldrene, sier hun.

Retningslinjer

Politiet og skolen har som nevnt tatt tak i flere hendelser som har skjedd på skolene i Sør-Varanger, de opplever at de aller fleste av ungdommene forstår konsekvensene av handlingene de gjør, men at det er noen som ikke gjør det.

– Noen tar nok i høyeste grad til seg det vi forteller dem, og kommer nok til å tenke seg om to ganger før de planlegger en slik hendelse igjen. Også er det noen som tenker: « Jaja, vi ble tatt denne gangen, men det gjør vi nok ikke neste gang.».

Bruer sier det er viktig at ungdommen møter klare retningslinjer hjemme, og at å finne den rette balansegangen kan være vrien.

– Det er kjempeviktig at alle som er rundt barna møter klare og tydelige voksne som setter rammer for skolehverdagen og hverdagen generelt, men samtidig viser at man bryr seg og kan være varm og god i neste øyeblikk. Det er viktig at man hele tiden klarer å balansere mellom varmen, omsorgen og retningslinjene, sier han.

Rasisme

I tillegg til spredning av bilder og salg av rusmidler opplever både rektorene og politiet at utestenging og rasisme har økt i mye større grad de siste årene.

– Dette er en ny måte å ekskludere på, du blir ikke ekskludert på skolen i det sosiale som tidligere, men nå får du ikke være med i enkelte grupper på sosiale medier, og den er særdeles vanskelig å oppdage. Det er en ny type form for ekskludering som er vanskelig og oppdage å gjøre noe med, sier Bruer.

De opplever også at rasistiske kommentarer og utsagn har gjort sitt inntog på skolen det siste året.

– På generelt grunnlag hører vi også at det er rasistiske ord og utsagn som blir brukt blant ungdommen og unge i dag. Det er ikke bra, og dette er også noe som må nevnes her. Det går utover oppvekst og trivsel, sier Pettersen.

Bruer sier de opplever en økning i rasistiske og diskriminerende utsagn som krenkelseform.

– Dette gjelder alle typer for rasisme, både på kulturell bakgrunn, opprinnelse og legning. Sør-Varangersamfunnet er veldig sammensatt og det er utrolig mange forskjellige nasjonaliteter og kulturer her, og det brukes veldig bevisst blant de som utøver slik krenkelse, og det ser vi i større grad nå enn tidligere.

Politiet tror mye av uttrykkene som blir brukt, ofte blir brukt når de spiller over internett med andre mennesker fra andre deler av landet, og resten av verden.

– Opplever dere at ungdommen bruker disse uttrykkene ubevisst, eller bevist?

– Både og, vi opplever nok en økning blant de som bruker dette ubevisst og som ikke forstår hva de egentlig sier. Det er en økende grad, og det ser vi særlig i skolen. Det er en del holdninger man ikke forventer skulle vært der, men som er der, sier de.

Nå oppfordrer alle partene nok en gang til at foreldrene skal komme mer på banen. Både rektorene og politiet mener jobben må gjøres hjemme, i idrettslagene og andre sosiale møteplasser, i tillegg til skolen og at det er viktig å snakke med barna sine.

– Jeg må gjenta det jeg sa tidligere, det er så viktig at foreldrene ser barna sine og snakker med dem, avslutter Pettersen.


Artikkeltags